Det er ingen tilfeldighet at valget falt på Skotsk Høylandsfe og Villsau. Vi ønsker å ta vare på kulturlandskapet og utnytte de gode ressursene som finnes rundt på gården. Både Høylandsfe og Villsau er effektive landskapspleiere som utnytter tilgrodde og utilgjengelige områder godt. De er begge svært tilpasningsdyktige og kan derfor gå ute hele året med tilgang på le. 

Vi lever for en bærekraftig matproduksjon sammen med dyrevelferd. Dyr som får leve etter sine biologiske funksjoner og et naturlig liv smaker bedre. Når dyrene får leve fritt, vokse jevnt og ha god helse legges det fysiologiske grunnlaget for produksjon og reproduksjon. Dyr som ikke fores med kraftfor vokser senere, men jevnt og naturlige.

Vårt kjøtt er merket med Debios godkjenningsmerke. «Debio er garantisten for at varer merket med våre godkjenningsmerker er produsert på en økologisk og bærekraftig måte». I tillegg til å drive økologisk er dyrene 100% gressforet. De får kun tilskudd av vitaminer og mineraler som er helt nødvendig. Ved å høste gress i nærområde som dyrene fores med gjennom vinteren, kan vi med stolthet si at vi produserer kortreist, lokal og bærekraftig mat med omtanke for dyrevelferd og kvalitetskjøtt. Vi selger alt kjøtt direkte til forbruker gjennom REKO ring og gårdsutsalg. 

Vi ønsker færrest mulig ledd i vår drift og produksjon. Det er viktig for oss å ta vare på naturen og ressursene gården har å gi, det gir glede for oss som bor og driver nå og vi kan levere den fra oss med visshet om at naturressursene er ivaretatt.

Her har de hatt sin plass i det karrige skotske høylandet.
Høylandsfeet ga den gang kjøtt og melk til de små bondesamfunnene.
Pelsen ble den gang klippet, og det ble laget varme klær som gensere, luer og sokker.

Rasen er ypperlig landskapspleier. På grunn av at den ikke er av den tyngste, blir den til og med, med godt resultat, brukt til å holde uønsket vegetasjon nede i nyplantinger i skogen. I forhold til tyngre raser greier den seg godt på mer karrig beite for eksempel høyt til fjells.  Rasen har i stor grad godt og bevart naturlige instinkter, og dette gir seg utslag i gode moregenskaper og sannsynligvis god evne til å forsvare seg mot rovdyr.

Kuene får 1 kalv i året og er ferdig utvokst når de er 4 år gamle.
Da veier en ku ca 600 kg og en okse 850 til 1100 kg.

Highland Cattle vekker oppsikt med sitt vakre og særpregde utseende, men det er selvfølgelig andre egenskaper som gjør den til en aktuell kjøttprodusent: Hardførhet. God helse. Rolig og avbalansert lynne og lette kalvinger.

Høylandsfeet er kjent for det marmorerte fine kjøttet pga. dyrenes evne til å ta til seg all mulig slags føde, slik som gress, urter, blader kvister, blåbærlyng osv. Dyr som ikke spiser kraftfôr men bare gress, får kjøtt med høyere innhold av omega3, mineraler, vitaminer, antioksidanter og det sunne fettet,- konjugert linolsyre, CLA. Dette gir oss også et bedre immunforsvar. Ikke minst så er Omega 6 innholdet i sin tur svært lavt på dyr som ikke spiser kraftfor. Omega 6 er en kilde til arakindonsyre som omdannes til hormonlignende stoffer som ikke er bra for kroppen (høyt blodtrykk, hjerte og kar sykdommer, betennelser og kreft).

Dyrene har en rolig adferd med en sterk rangordning i flokken.
De er i utgangspunktet godlynte, men man bør se opp for de store hornene, som kan bli over 100 cm i total bredde.

Gjennom vinteren når det ikke er mulig for dyrene å finne mat på beitet fores de med økologisk gress, høstet i nærområde rundt gården.

I tillegg til grovfor må alle dyr i flokken få tilskudd av vitaminer og mineraler, som er helt vesentlig for å opprettholde livsviktige funksjoner. Mangel på vitaminer og sporstoffer kan blant annet gi nedsatt immunitet, tilvekst og fruktbarhet. Vitaminer og mineraler fås i ulike former, som slikkestein, pulver og bolus.

Den gammelnorske sauen skal være liten og lettbeint, med stor variasjon i både farger og tegninger. Fellen skal være tolags, dvs. bestå av tett fin bunnull og grov dekkull. Det er ikke ønskelig med lang ull slik som spælsauen har. Lang ull er svært uheldig i snørike vintre, fordi sauene får så mye snø og is fast i ulla at de får problemer med å flytte på seg.

Gammelnorsk sau røyter ulla i motsetning til andre saueraser som må klippes. Halen skal være kort, hodet skal være edelt, og beina skal være smekre og rettstilte uten lave koder. Værene skal være horna (vide, jevne og velforma), søyene kan være horna. I en periode ble det selektert for kolla søyer, siden man antok at de ikke så lett satte seg fast i gjerder. Dette har ført til at det er færre horna søyer i dag enn før.

Gammelnorsk sau er gode flokkdyr. Søyer og lam går i flokker på 20-40 dyr mens værene går i egne flokker. Sauene holder gjerne sammen i familiegrupper. Sauen er svært årvåken, det er alltid en sau på vakt. Ved varsling samles flokken på et øyeblikk, og i flukt vil flokken som regel dele seg i flere fluktmønstre.

Morsevnen er god og søyene passer svært godt på lamma sine. Den naturlige seleksjonen og miljøforholdene har vært årsak til at de aller fleste søyene føder enkeltlam, og tvillinger opptrer mer unntaksvis.

Særegent beitemønster

Gammelnorsk sau er en utmerket landskapspleier. Det særegne beitemønsteret disse sauene har utmerkes av at de i tillegg til lyng beiter urter og lauv, og at de gjerne tar seg en tur ned i fjæra for å beite tang og tare. 

Norsk Villsau – et varemerke

Rasenavnet er gammelnorsk sau, mens Norsk Villsau er varemerket på produkter fra gammelnorsk sau som beiter lynghei og som går ute året rundt. Det er Norsk Villsaulag BA (NVL) som eier varemerket. Laget ble opprettet i 1995, og har siden da arbeidet for å støtte og kvalitetssikre villsau, både som varemerke og driftsform. 

På gården finner du også to hunder. En Kroatisk gjeterhund som heter Aiko. Skulle vært en god gjeter, men nyter det glade liv på sofaen eller der vi oppholder oss.

Hunden Trym er en Border Collie. Her har vi litt mer tro på gjeterinstinktet og ser for oss en god hjelper når han vokser til. 

Og som gårder flest har vi en gårdskatt eller tre som aller helst sovner i minstemann sin seng hver natt.